-------------------------------------------------

the INCURABLE homepage

-------------------------------------------------

145587
[/hovedside] [/ommeg] [/bilder] [/venner] [/gjestebok] [/lenker]
På en stormfull vinternatt, den 14/12/1981 kom et nytt barn til verden. Vinden blåste, og det var ca 28 kuldegrader. Hjemme , ute i skogen, i huset bygd av foreldrene mine, vokste jeg opp, med et jorde på en side,vei på en annen, og skog alle de andre stedene. Nesodden heter stedet, og mitt liv er sterkt preget av stedet. Plutselig en dag måtte vi flytte til Drammen av mange årsaker, der en lysende ildkule som passerte over taket vårt ikke har noe med saken å gjøre. Så døde jeg i et par år, eller dvs. jeg levde ikke, skolen trengte seg inn i hjernen min og som et stakkars offer ble jeg skolelys/gullgutt/mister-allid-pliktoppfyllende. Helt fram til ungdomskolen hadde jeg denne fryktelige sykdommen. Men såda, jeg ble friskere! Den blir nok aldri totalt kurert, men jeg begynnte å leve! Men akk/hurra jeg pådro meg en ny sykdom! Den ble populært kalt larsokokker. Den smitter! Jeg utbrøt stadig ting som fikk andre til å le, eller i verste fall komme med lignende utspill! Fra å sitte i trance på bakken kunne jeg plutselig klatre opp i ett tre, og begynne å synge nøtteliten....

Sykdommen viser seg stadig. Den var ikke like smittsom som før, men ikke prøv å være deppa ved siden av meg... Da blir jeg oxo deppa, og så går det en stund og så får jeg et "anfall" og får deg til å le. Andre "spesielle egenskaper" er: Jeg er hobbyfilosof, digger språk, røyker ikke osv. For alle de mange mennesker, som er en del, der ute i den folkefylte verden som lurer på hvorfor "incurable", så kommer nicket fra en tilfeldig side i engelskordboka. Jeg var på desperat jakt etter et nick, og det passet ganske bra siden alle kaller meg gal/sinnsyk/sinnslidende. Det betyr rett og slett (for de som ikke har fått det med seg) ukurerbar, kan ikke kureres (for galskap) Og nei, jeg er desverre ikke the Cure fan.... (men kan kanskje bli det..) Vel, folk lurer kanskje på om jeg har noen interesser, og faktum er, at det har jeg. Jeg har løpt orientering nokså lenge, og er ikke spesiellt god. I Trondheim forsøker jeg å lære meg å danse, noe jeg burde ha begynt med for lenge siden! Det er gøy, men jeg trenger nok en del trening før jeg blir skikkelig god. Jeg har også blitt med i improbatajonen, en teatersportgruppe. For å runde av med litt sang, er jeg med å drive Lightning Tensing i Trondheim. Tensing er noe jeg har drevet lenge med, og er et arbeid jeg unner alle å oppleve!